Åsmund S. Lærdal forlag, Tomte Småvareindustri og Laerdal Medical
Det begynte med at Åsmund Lærdal startet et forlag i 1940. Snart utviklet bedriften seg til også å bli en lektøyfabrikk. Leketøyet ble produsert under navnet Tomte småvareindustri.
Leketøy og livredning
Billedbøker, Anne-dukker og Tomte-biler var blant de mest populære produktene. Bedriften ble landets største billedbokforlag og landets største leketøyprodusent med betydelig eksport til en rekke land.
Lærdal ble en internasjonal pioner for produkter i mykplast. Bedriften var de første som laget dukker i mykplast i Europa. Lærdal-dukkene og -figurer i plast kom på markedet fra 1950. Inngående kjennskap til plastmateriale ble en viktig bro fra leketøy til livredningsutstyr. I 1953, samme år som den første Anne-dukken ble lansert, fikk bedriften forespørsel fra Sivilforsvaret om å lage kunstige sår. Med Tomtebilene, som kom på markedet fra 1959, ble det utviklet teknikker som også kunne brukes i denne produksjonen.
På 1950-tallet påviste amerikanske leger at tusener av liv kunne reddes dersom folk lærte munn-til- munn metoden. Lærdal samarbeidet med anestesileger og forskningsmiljøer i Norge og USA. Mykplastteknologien ble videreutviklet og fra 1960 kom livredningsdukken «Resusci Anne». Samme år donerte den norske sparebankforeningen 650 livredningsdukker til norske skoler. Livredning med munn-til-munn metoden ble undervisningsfag i skolen i Norge på 1960-tallet. I dette tiåret produserte bedriften både lekedukken- og livredningsdukken Anne i tillegg til Tomtebilene.
I Stavanger Bys historie blir bedriften trukket fram fordi de på en vellykket måte la om produksjonen under nye konkurranseforhold. Thomas Bjelland startet i bedriften i 1967, samme år som lekedukke-produksjonen ble avviklet. Han husker siste forsendelse av dukker til Øst-Europa høsten 1967 og konkurransen fra land med lavere produksjonskostnader. Etterspørselen etter Tomtebilene var derimot fortsatt stor, også da bedriften avsluttet leketøyproduksjonen i 1978. Bedriften satset videre på livredning. I dag heter firmaet Laerdal Medical. Da Åsmund Lærdal døde i 1981, 68 år gammel, overtok sønnen Tore Lærdal (f. 1952) bedriften.
FNs tusenårsmål
I 2010 fikk Laerdal Medical i oppdrag å utvikle et opplæringsprogram for helsepersonell i Afrika i samarbeid med FN. Hensikten med programmet, å redusere spedbarnsdødelighet og dødelighet blant mødre, er rangert som nr. 5 og 6 blant FNs humanitære tusenårsmål. I dag (2013) utvikler Lærdal og datterselskapet Laerdal Global Health livreddende utstyr og gir opplæring knyttet til fødselshjelp i Afrika, India og Bangladesh. I september 2013 ble en rapport om de ti største innovasjonene framlagt for FN. Blant disse er oppfinnelsen «Helping Babies Breath».
Målet er å ha lært opp og utstyrt én million fødselshjelpere i løpet av 2015, slik at det kan reddes minst 100 000 liv i året.
Tore Lærdal til Stavanger Aftenblad 24. september 2013
Fra leide lokaler i Hetlandsgate til fabrikk i Tanke Svilandsgate
Fra 1940 til 1948 holdt bedriften til i leide lokaler i Hetlandsgate 4, Steinkargaten, Banegaten og 2. etasje i Støberigaten 16. I 1944 måtte Lærdal rømme lokalene i Støberigaten på kort varsel da tyske styrker skulle bruke lokalene i forbindelse med støping av båter for invasjon i England. I 1948 flyttet bedriften inn i Tanke Svilandsgate hvor de holder til i dag (2013). «I første etasje kom kontorer og maskinverksted for leketøy og i annen etasje monteringsavdeling for leketøy og papiravdelingen» (Kleven 1989).
Eksperimentering med mykplast hjemme på kjøkkenet
Ikke lenge etter at bedriften flyttet inn i de nye fabrikklokalene startet eksperimentering med plastblandinger og støpeteknikker. Dette ble holdt hemmelig. Et skur som hørte til fabrikken i Tanke Svilandsgate ble tatt i bruk. I en periode på omtrent seks måneder i 1949 eksperimenterte Åsmund Lærdal også hjemme på kjøkkenet. Sønnen Åge (f. 1946) kan huske soleksponerte dukkehoder i vinduskarmen på det store barnerommet.
Astrid (f. 1943), den eldste av barna i familien, minnes:
Det lå en egen spenning i luften. Fars eksperimentering måtte være en hemmelighet i familien. Far strevde med masse, former og temperaturen i stekeovnen. Først ble stekeprøvene plassert i ettermiddagens sollys i kjøkkenvinduet. De luktet ikke direkte kvalmt, men helt spesielt. Etter hvert ble prøvene flyttet til hjørnevinduet på barnerommet i andre etasje fordi det ble så mange av dem, og der var det bedre sollys. Både store og små i familien var opptatt av om prøvene ble misfarget, om de ble bleke, grå eller blå. Vi barna forstod at det var viktig at det ikke tok for lang tid før far lyktes med sine eksperimenter. Vi var glade og lettet da badeanden og Tassen kunne lages på fabrikken fordi de beholdt den fine gulfargen. Da også Wonder Babys ansikt og hender kunne masseproduseres for butikksalg uten risiko for misfarging, måtte dette foreviges hos en profesjonell fotograf. Wonder Baby var et bevis på at far som leketøysprodusent hadde nådd en milepel. Treskoen kunne seile inn i en helt ny dukkeverden...
Tresko og Tomte
Bedriftens første varemerke var en tresko med mast og seil. Mottoet var barneglede. Med trelekene kom også nissefiguren Tomte og navnet Tomte Småvareindustri.
Da produksjonen av treleker startet opp under annen verdenskrig var det varemangel. Produksjonsforholdene var heller ikke gode. I begynnelsen var kvaliteten så dårlig at firmaet valgte å markedsføre lekene under et annet namn; Tomte småvareindustri. Etter hvert som trelekene ble utviklet ble dette navnet et kvalitetsstempel (Kleven 1989).
Med satsningen på livredning i 1960 fikk bedriften en ny logo basert på historien om den barmhjertige samaritan. På same tid fortsatte Tomtefiguren å følge Anne-dukkene og Tomtebilene ut i verden. I utstillingen er Tomte din guide gjennom bedriftens leketøyhistorie.
Skrevet av Hege Stormark, Norsk barnemuseum og Stavanger skolemuseum/ MUST
Kilder:
Kleven, Henning, upublisert manus om Lærdals historie, 1989
Roalkvam, Gunnar og Øye, Kristin, Stavanger bys historie, bind 4: "Oljebyen 1965-2010, Wigestrand forlag, 2012
Samtale med Thomas Bjelland og Johan Gramstad 2. september 2013
Samtale med Astrid Lærdal Frøseth 24. august 2013
Samtale med Åge Lærdal 26. august 2013
Stavanger Aftenblad 24. september 2013
Tjomsland, Nina, Hjertet i arbeidet. Lærdals første 50 år, 1990