Nyskaperen

Åsmund Lærdal var en nyskaper. Han hadde en enestående evne til å avdekke behov og lage produkter og systemer som møtte disse behovene på best mulig måte. Slik skapte han nisjer hvor han ble markedsleder, også fordi han stadig søkte bedring og videreutvikling. Kvalitet var et absolutt krav i bedriften han utviklet via 'Åsmund S. Lærdal. Papir- og plastindustri' til 'Laerdal Medical'. «Jeg har alltid hatt den innstilling at hvis noen vil vise oss tillit og bytte sine penger med våre varer, skal det være et godt bytte for dem» sa han.

Gjennom mer enn 25 år handlet slike bytter om barneglede. «Husk at gode leker er vitaminer for barn», sa han til medarbeiderne.

Forsto reklamens makt

Tidlig visste han at i tillegg til å gjøre noe for seg selv og sin familie, ville han hjelpe andre. Åsmund Lærdal søkte seg inn på linjen for markedsføring og et nytt fag, reklame, ved handelshøyskolen i København. Kullet besto mest av modne, erfarne ledere, så nordmannen måtte slite for å holde tritt. Men uttellingen, ikke minst i lærdom om reklamens makt, ser vi i dag umiddelbart i gjenkjennbare trekk som treskoen med mast og seil, og Tomtenissen med sekk full av overraskelser og glede.

Vi ser det også i annonser, med form og tilnærming nøye tilpasset mottakerne, enten det nå var foreldre og besteforeldre, eller forhandlere. Tegninger av fornøyde barn som har fått bøker eller leker, sikrer umiddelbar appell, samtidig som argumenter underbygger og utfyller. Bedriftens leker og bøker 'er av varig verdi, populære i år så vel som i årene som kommer'.

Etter å ha utviklet bedriften til Norges største leverandør av billed- og aktivitetsbøker og treleker, var Åsmund Lærdal først i Europa med sine søte og slitesterke Anne-dukker, og vant raskt en ledende posisjon. Han var enestående i det vi i dag kaller implementering – å få det nyskapte tatt i bruk. Toppen i spredning nådde han med Tomtebilene. Selv i dag, hvor vi er vant til internasjonale produkter som 'alle' vil ha, kan tallet 100 millioner biler, til barn i både nære og fjerne land, virke nesten utrolig.

Utrettelig innsats for livredning

Åsmund Lærdals innsikt var like avgjørende da hans mål om å levere barneglede gikk over til å fremme livredning. Treningsdukken Resusci-Anne var en nyvinning som umiddelbart overbeviste ledende hjertespesialister. Men slik entusiasme var langt fra nok til å få henne solgt og tatt i bruk; det første året solgte han én eneste dukke i Amerika, til halv pris. En utrettelig serie initiativ, og tilskudd av ressurser, måtte til for å sikre gjennomslag for opplæring. Han fikk Sparebankenes Opplysningsfond til å gi 650 dukker til norske skoler, støttet forskning som bekreftet at også barn lett kunne lære å mestre metoden, trykte håndbøker og retningslinjer, organiserte symposier og hadde en sentral rolle i å gjøre Norge til et foregangsland i livredning.

Da Åsmund Lærdal døde i 1981, bare 68 år gammel, etterlot han seg et enestående livsverk: en grunnsolid bedrift, verdensleder på sitt stadig mer høyteknologiske felt, kjent for nyskaping og kvalitet. Han var en høvding som kunne inngi slik tillit at medarbeidere og samarbeidspartnere, i likhet med ham selv, slet seg til å gjøre det umulige mulig.

Følte ansvar for å bruke sine evner

Han var en lytter som aldri tok ordet i utide, og alltid lot gjerning bli større enn ord. Fremfor alt var han et pliktmenneske. Kjernen i det andre kunne se som idealisme, var en følelse av et stort ansvar. Det var en mening med hans liv. Han hadde fått sine evner for å bruke dem.

Tilliten han inspirerte, var også knyttet til hans evne til å legge biter sammen, se store sammenhenger og lenker til fremtiden, og synliggjøre på fattbart vis. Og nettopp dette, å synliggjøre på fattbart vis, er en kjerne i det vi i dag kaller implementering: å utvikle ny innsikt, og sørge for at den blir spredd over alt hvor den kan komme til nytte – og virkelig tatt i bruk.

 

Skrevet av Nina Tjomsland