Det var en gang en tresko...

Christian Kittilsen – fantasifull kunstner og naturverner

Christian Kittilsen (1907-1977) står sentralt blant kunstnerne som Åsmund Lærdal engasjerte til å tegne for barna. Gjennom ti år var han forlagets viktigste illustratør og største malebokleverandør. Hans fantasirikdom omfattet eget navn: han var døpt Kittilsen, men på bøkene står Kittelsen, som også spiller på kallenavnet Kittel. I tillegg signerte han bl.a. en 'kjempemalebok' K.V., for 'Kristen Vetterled'.
Omslaget på denne Vetterled-boken viser to barn som maler med pensel på en bjørn og en hjortekalv, mens ville dyr ser på. Papegøye og sjiraff er med – i likhet med Astrid Lindgren kunne han heve seg over formelle landegrenser og vedtatte sannheter. Fantasien og skapergleden er like tydelig i en serie tidlige barnebøker han laget for Lærdal i årene 1942-43, i veksling med Frank Wathne. Fellestitelen var 'Alle barns bok'. Trass i at bøkene bare hadde 12 sider, virket de innholdsrike med sine blandinger av fortellinger, illustrasjoner, kryssord, tegneserier, oppgaver og spill. Vi er langt fra den syngende oppdrageren Margrethe Munthe. Lærdals motto var barneglede og aktivitet. Barna skulle ha det moro, uten moraliserende pekefinger, og få hjelp til å sette fantasien i sving.
Her må kreativitet og evne til nytenking hos forlegger og illustratør ha spilt på lag: mens Kittilsen kunne skape inntrykk av overflod, variasjon og et forlokkende rot med sine penner og pensler, hadde Åsmund Lærdal ustanselig nye ideer til utstyr som utstansinger, figurskårne omslag, pålimte xylofoner, telefonbøker med tallskiver, klokkebøker med visere, og forsider med plastøyne i dyreillustrasjoner.
Men midt i alt det forlokkende rotet hadde Kittilsen selv også en kongstanke. Han var ivrig naturverner. I 1952 overtok han den populære tegneserien 'Nils og Blåmann' etter Ivar Mauritz-Hansen. Hans striper om hesten Grane gikk daglig i Aftenposten gjennom ni år, fra 1963, og var den første tegneserien i Norge til å ha naturvern som hovedtema. Eventyrtekster og norsk natur – gjerne skog – forble viktig for ham, livet gjennom.