Advent kommer av latin og betyr «komme» eller at noe ventes. Når vi setter dette sammen med kalender, blir betydningen skyldsliste. Men i dag brukes fortegnelsen som en over årets minne- og helligdager. Den første adventskalenderen med små luker, ble trykt i Tyskland i 1904. Disse lukene innholdet ofte bilder fra bibelhistorien eller andre julelegender. I Norge ble slike kalendere gitt ut for første gang på slutten av 1940-tallet av Norsk Speiderpikeforbund.
Vi vet ikke når Lærdal ga ut sin første adventskalender, men det kan ikke ha vært så lenge etter 1947. Lærdal laget 112 ulike adventskalendere med et samlet opplag på 5.051.000 eksemplarer. Gjennomsnittlig ble det solgt 45 000 adventskalendere per motiv. Omtrent 4 millioner kalender ble solgt i Norge. Det ble også eksportert adventskalendere til Sverige, Danmark og Finland (Kleven 1989).
For å gjøre produksjonen rimeligere kjøpte Lærdal ferdige trykkfilmer og rettigheter av danske Illustrasjonsforlaget for 250 kr per sett. Adventskalendere var en stor artikkel for forlaget (Kleven 1989). Lærdal kom med ideen om å legge en liten gave under luken for hver dag. De kalte kalenderne med pakker for «Alle Barns Adventskalendere». Disse ble produsert til 1972 (Kleven 1989).
I tillegg til å kjøpe inn illustrasjoner, ble det også trykket noen advendtkalendere fra forlagets mye brukte illustratører. Det var blant andre Kurt Arnøy, Tor Wiborg, Christian Kittelsen, Ninne Egeberg, Alf Næsheim og Audun Hetland. Og en dansk tegner Ibn Clante (Kleven 1989).
Skrevet av Hege Stormark og Ida C.Helleland, Norsk barnemuseum og Stavanger skolemuseum, MUST
Kilder:
Kleven, Henning.1989. Upublisert manus om Lærdals bedrifthistorie.
Snl.no/adventskalender publisert 6. desember 2011.
