(1940-1975)
Det begynte med postkort kalendere og bøker for voksne. Fra 1941 kom den første barneboken; en billedbok. Etter få år var omsettingen 300.000 kroner. Det gjorde Lærdal til landets største billedbokforlag.
Da forlaget ble etablert var formålet å drive kunstforlag (Kleven 1989). Det ble bestemt at det skulle satses på postkort og kalendere. I 1940-årene fantes det det tre store kunstforlag i Norge: Damm, Mittet og Oppi (Økland 2012). Forlagene fikk konkurranse av Åsmund S. Lærdal forlag.
Forlaget ga ut 240 ulike titler billedbøker og tegne- og malebøker (Kleven 1989). I tillegg kom andre trykksaker for barn. Flere av bøkene kan også være vanskelige å kategorisere: en billedbok i tjukk papp kan brettes som et hus og en annen «bok» er utformet som en veske full med oppgaver. Hva som regnes som billedbøker, aktivitetsbøker eller leketøy, som vi kaller «lekebøker», kan være uklart. Hvor plassers for eksempel Minnebøker eller Glansbildebøkene?
Trykksakene for barn ble sjelden trykket med utgivelsesår. De skulle være aktuelle i mange år. Dette gjør det også vanskelig å få en oversikt over hvor mange nye titler som kom hvert år. Forfatteren av boka Norske Malebøker Einar Økland skriver: «I nokon mon kan ein peile inn utgivningsåret ved å undersøke kva Nasjonalbiblioteket har mottatt vedkommande bok etter lova om pliktlevering. Men mange av Lærdals barnebøker verkar ikkje vere avleverte i det heile, sidan ein rett som det er støyter på uregistrerte titlar» (2012). En annen feilkilde som Økland peker på er at bøkene kan være levert inn et annet år enn utgivelsesåret.
Det ble også laget adventskalendere puslespill, klosser i papp og ulike spill. Og det ble lagt mye arbeid ned i emballasjen til de ulike produktene.
Skrevet av Hege Stormark, Norsk barnemuseum og Stavanger skolemuseum/MUST
Kilder:
Kleven, Henning, upublisert manus om Lærdals historie, 1989
Tjomsland, Nina, Hjertet i arbeidet. Lærdals første 50 år, 1990
Økland, Einar, Norske malebøker, 2012